Ta ungdom og skolestreiken på alvor

Hans Christian Knudsen, 3.kandidat Sogndal SV

Tirsdag 19. mars, nådde Greta Thunberg Sogndal. Flere elever fra både videregående, ungdomsskolen, barneskolen og barnehagen samlet seg utenfor rådhuset. Jeg fikk holde appell, men jeg burde egentlig ikke ha behøvd å holde appell for saken. Hadde politikerne tatt klimakrisen på alvor, kunne vi allerede ha vært på rett vei. Men det er vi ikke.

Istedenfor å ta oss og vår fremtid på alvor, åpnet regjeringen i forrige uke opp for oljeleting i 90 nye blokker. For ikke å nevne at de overhodet ikke bryr seg om Førdefjorden og Repparfjorden, som skal bli søppelplass for gruveselskap. Den samme uken, sier lederen av Norges største pari, at oljeindustrien skal utvikles, og ønsker ikke å gjøre noe med leterefusjonsordningen, til tross for at alt peker på at oljen skal ut, og alternativ energi skal inn.

At Norges to største partier, som sammen har godt over flertall på stortinget ikke tar klimakrisen på alvor, og overlater det til oss ungdom å rydde opp i dette rotet, det er bekymringsfullt. Vi ungdom og barn, burde ikke måtte være de voksne og ansvarlige i saken. Og det er også derfor vi har skolestreik! Fordi vi ikke skal gjøre politikernes jobb, og politikerne må forstå at det er vår fremtid de ødelegger.

I fjor kom det en rapport fra FN’s klimapanel IPPC, sier at vi kun har elleve år på å redde kloden. Den samme rapporten sier også at vi har kunnskap og ressurser nok til å snu i en riktig retning, men mangler politisk vilje til å snu, som igjen, er ganske lett å se når regjeringa åpner for oljeleting i 90 nye blokker, bygger enorme veier, og setter profitt over miljøgevinst. Disse elleve årene som FN presenterer, er ikke elleve år hvor vi kan fortsette som før, det er elleve år før vi når point of no return.

NRK la tidligere i år ut jakten på klimaendringer. Den viste ekstremt godt at vi ikke står ovenfor en klimakrise, vi står i den. Landskapet endrer seg, skog og mark ødelegges, det er 18 prosent mer nedbør nå enn for 100 år siden, og Sjåk som ansees som et veldig tørt sted, sto i vann på grunn av snøsmelting i oktober, eksemplene er mange.

Spørsmålet jeg sitter igjen med, er hvorfor ikke politikere og andre med makt ser dette? Og ikke gjør noe med det? Det er ikke slik at det utelukkende er stortinget som må ta i et tak, både fylkeskommunen og kommunen må komme på banen med klimatiltak nå om vi skal rekke å snu. Vi kan rett og slett ikke ture på som før…

Fritt skolevalg eksisterer ikke!

Hans Christian Knudsen, 3.kandidat Sogndal SV

I det siste har saken om opptakssystem til videregående utdanning, vært en debatt som har preget både Sogn og Fjordane, og Hordaland, nå som klokken tikker nedover mot et felles fylke. Rett før jul behandlet fellesnemda saken, hvor FrP og Høyre ønsket å gå for en felles inntakssone og stykkprisfinansiering, mens KrF og Venstre ønsket å opprettholde dagens fylkesgrenser som inntaksområde. SV, ønsket et inntakssystem etter «nærskoleprinsippet», men med bemerkning om at søkeren kunne velge skole selv dersom utdannings-løpet ikke ligger i nærheten. Etter en runde hvor alle forslagene falt, ble KrF og Venstre sitt forslag vedtatt, og skal nå sendes ut på høring.

Etter dette har det kommet en del reaksjoner fra forskjellige kanter, FpU ønsker ungdomsopprør, Høyre varsler tung valgkampsak ut av det, og senest i helgen som var,vedtok Vestland unge venstre at de skal kjempe for «fritt skolevalg». Men skal vi få en god debatt om temaet, må fakta på bordet.

Fakta er at fritt skolevalg eksisterer ikke. I hvert fall ikke for alle. Høyrepartiene får kalle det hva de vil, men når man snakker om «fritt skolevalg» så snakker en om karakterbasert opptak. Det vil si at det er kun karakterer som styrer hvor du kan komme inn. I tillegg skaper det et skille mellom skolene når det kommer til økonomi, tilbud og læring som baseres på søkere. Det er kun fritt skolevalg for elevene med toppkarakterer. For resten er det kun «fritt søkevalg».

Etter høyresidens (Frp og Høyres) ønsker, vil karakterbasert opptak også henge sammen med stykkpris-finansiering. Dette betyr at skolene får betalt per elev, istedenfor for hver gruppe/klasse. Dette går kraftig utover distrikts skoler, og ikke minst skolene med få søkertall, som gjør at det blir vanskeligere med oppussing, vikarer, opprettholdelse av linjer, og ikke minst kjøp av nytt utstyr som sårt trengs på yrkesfag linjene og andre utgifter. Av egen erfaring kan jeg fortelle at det å gå på en skole hvor skolen ikke har råd til vikar to måneder før eksamen er sykt kjipt, og er noe som går utover resultatene.

I dag i Sogn og Fjordane har vi karakterbasert opptak («fritt skolevalg»/søkevalg), kombinert med gruppe/. Ved inntaket i 2018 fikk hele 85 prosent førsteønsket sitt oppfylt, som er kjempebra! Men hva skjer når søkeren ikke kan få førsteønsket sitt, fordi det er én søknad for lite til linjen han vil gå på ved hjemstedet? Da er det ingen kjære mor, og tilbudet kommer til å bli nedlagt. Med å beholde dagens ordning unngår en å skape unødvendig konkurranse mellom skolene i det nye fylket, og sikrer tilbudet vi har, og fortsette med gode tall for inntak.

Nå som saken skal ut på høring, og jeg håper andre ungdom og organisasjoner setter seg godt inn i saken og ikke svelger karakterbasert opptak (såkalt «fritt skolevalg») helt uten videre. Det er veldig synd dersom vi får et distrikts fiendtlig skolesystem som ikke tar hensyn til de karaktermessing svake elevene.

Sogndalsfjorden – reinseanlegg inn på statsbudsjettet

Frå Sogn Avis 27.jul

Vibeke Johnsen, 1.kandidat Sogndal SV

Aud Kari Isane, 5.kandidat Vestland SV

Fleire har engasjert seg i spørsmålet om vasskvalitet denne sommaren, politikarar har spurt og Sogn Avis har skrive. Sognefjorden Vel har over tid reist spørsmål rundt fjorden, fisket og vasskvaliteten.

Som heimeferierande store deler av juli har vi fått mange spørsmål, om det til dømes er trygt å bade og kvifor det er så mykje grønske i fjorden?

Sogndalsfjorden er spesiell, på grunn av terskelen ved Fimreite er det lite utskifting av vatn og det bur mykje folk her inne. Vi veit at folk som har fiska lenge i fjorden er bekymra for kor mykje liv som er att, og kor mykje oksygen som er nede ved fjordbotn.

VAR (vatn, avløp og renovasjon)-utgiftene skal dekkjast til sjølvkost av abonnentane, altså innbyggjarane. Kloakk frå mange innbyggjarar kan silast og førast ut på djupt vatn, og først når meir enn 10.000 innbyggjarar er knytt til kloakksystemet er det krav om reinseanlegg. Desse krava er kanskje gode nok lengre ute mot kysten, der vassmassane flyt friare. Mykje tyder på at det ikkje er godt nok langt inne i Sognefjorden. Reinseanlegg vil koste. Er det rett at innbyggjarane i Sogndal skal betale det eit reinseanlegg kostar, når vi er langt unna kravet for reinsing? Det er ei felles oppgåve og ta ansvar for fjordane våre og Sogndal SV meiner denne einskildinvesteringa må støttast over statsbudsjettet.

Då første del av fjordstien i Sogndal vart bygga vart det rydda opp i fleire, gamle utslepp frå røyr som låg omtrent oppe i vassflata på fjøre sjø. Dersom dette ikkje er gjort langs heile fjordstien, må Sogndal kommune rydde opp før denne sommarsesongen er over.

I tillegg må kommunen meir aktivt syte for informasjon til innbyggjarar og gjester, om kvar ein kan bade, om at vatnet er trygt og kor Fjordstien går (det er ingen skilt til Fjordstien oppe i sentrum).