Rutegående taxi i nye Sogndal?

Hans Christian Knudsen, 3.kandidat Sogndal SV

Jeg vet ikke hva de andre partiene har skrevet om kommunikasjoner/transport og så videre, men jeg regner vel nesten med at om det står noe, så står standardsetningen: «Vi i x-parti vil jobbe for et bedre busstilbud i kommunen». Jeg skal ikke legge skjul på at vi i SV også har en variant av standardsetningen, med en liten omformulering. Og jeg må si at jeg ikke liker setningen. Uavhengig av hvem som styrer fylke og kommune, kommer det samme til å skje. Noen kommer til å si «sorry, er ikke nok penger», eller «sorry, er ikke godt nok belegg på de rutene», og saken kommer til å bli lagt død, mens kommunen ikke får noen form for bedre tilbud. Hva skjedde sist noen av rutene til Balestrand ble lagt ned? Ingenting.

Om en bor i Balestrand og skal til Sogndal, må man bruke en hel dag, fordi etter fem på ni, går det ikke buss til Balestrand før tre. Og fra fire går det ikke buss før ti. Men hva er løsningen? For det er jo faktisk lavt belegg langs fjorden. Det å subsidiere tomme busser er jo, ja… Og nå som vi går inn i fylke med Bergen, som er en by under utvikling er det ikke tvil hvor buss-pengene går. For å løse dette må vi tenke nytt, og kreativt.

Som er hvorfor vi i Sogndal SV, ønsker å prøve ut rutegående taxi i kommunen. Lignende ordninger finnes i Sauda, og ved Utstranda i Hole. Istedenfor å kjøre tom-stor buss, kjøres det på bestilling, med minibuss/taxi. På den måten bruker en ikke unødvendig med penger, samtidig som innbyggerene får et greit tilbud. I Sauda operer en også med at du kan bli plukket opp hvor som helst, og satt av hvor som helst, innenfor satt rute. Det betyr at du kan bli hentet hjemme, og kjørt til jobb, sammen med andre i lignende ærend.

Det bør merkes at dette ikke er for å erstatte noe, men supplementere. Dersom en kunne fått på plass en rutegående taxi i Balestrand, ville det kunne løst en del av problemet. Med dagens tilbud går det relativt mange busser som stopper ved Hella, men få som tar fergen over. Med rutegående taxi ville en kunne gjøre det mulig for Balestrendinger å kunne bruke disse hella bussene, og komme seg hjem før elleve på kvelden, om en skal ha en ettermiddag. Det vil også kunne løse transportutfordringer i andre deler av kommunen.

Våre transportproblemer krever konkrete løsninger, og her er en konkret løsning.

Nye Sogndal og Verden

Hans Christian Knudsen, 3.kandidat Sogndal SV

For en god del år siden fikk jeg et 3D-puslespill, som skulle bli en jordklode. Det var ikke spesielt effektiv pusling, så det tok sin tid, men til slutt ble dette puslespillet en jordklode. Akkurat denne plastikk jordkloden hadde særs få problemer med seg, men det har verden vår. Krig, konflikt, klimakrisen og mye annet er ting som i dag påvirker oss i større eller mindre grad. I et stadig økende tempo globaliseres verden, og denne utviklingen driver frem et behov for at også vi i nye Sogndal, og i Sogn for øvrig, viser internasjonalt engasjement.

Kampene mot klimaendringer, miljøødeleggelse, atomvåpen, okkupasjon og skatteparadiser kan også føres i våre lokalsamfunn. Men mitt inntrykk er at store deler av kommune-Norge, inkludert kommunene i Sogn er inne i en slags boble, hvor en ikke ser lenger enn til fylkesgrensa. Samtidig ser en at en liten del av kommune-Norge, i hovedsak større byer anerkjenner seg selv som en puslebrikke i 3D puslespillet av jordkloden, og iverksetter tiltak for å påvirke positivt, istedenfor å ignorere hva som skjer utenfor svenskegrensa.

Et eksempel er i Bergen, hvor en i lengre tid har hatt en strategi for etisk og rettferdig handel. Dette er et viktig og lett gjennomførbart tiltak, men bare et fåtall av norske kommuner har dette. Spiller det å føringer for etisk handel så liten rolle for kommunene? Er det helt ok å for eksempel, direkte eller indirekte, handle med Marokko som okkuperer og utnytter ressursene til Vest Sahara? Om det ikke spiller noen rolle for oss, er vi på sett og vis med på å legitimere og opprettholde okkupasjonen. Bryr vi oss ikke om atomvåpen? Skulle det utenkelige skje, vil det påvirke oss, selv om kanskje ikke Sogndal er hovedmålet. Hva med bruken av palmeolje? Har vi noen retningslinjer for det? If not, why not? Har vi kontroll på bruk av skatteparadis?

Dette, og mange andre spørsmål er ting jeg mener er viktig å sette fokus på i nye Sogndal, og jeg er glad for at det nå har fått fokus i programmet vårt. Det blir for meg helt feil å fortsette den gamle «stå og se på» politikken, inn i nye Sogndal. Vi kan gjøre tiltak og vise solidaritet, selv om vi ikke er like store som Oslo eller Bergen. Nye Sogndal må bli en kommune som bryr seg og setter dette på dagsorden, fordi vi er faktisk en av puslebrikkene som utgjør verden.

Viktig å organisere seg

Hans Christian Knudsen, 3.kandidat Sogndal SV

Rettighetene som er kjempet gjennom er stadig under angrep. Samtidig er organisasjonsgraden stupende. Det virker som vi har glemt hvor rettighetene vår kommer fra. Det er på tide å brette opp ermene!

I Norge har vi som arbeidstakere mange rettigheter. Retten til betalt ferie, pauser, overtidsbetalt, 37,5-timers arbeidsdag og mange flere. Disse rettighetene er ikke en selvfølge. De har blitt kjempet gjennom harde kamper, slik at vi kan ha et mer anstendig arbeidsliv. I dag kjemper fagbevegelsen for at vi som arbeidstakere skal få flere rettigheter som sørger for et godt og trygt arbeidsliv. For rettigheter gir frihet, men de er ikke en selvfølge.

Rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet frem i flere tiår er nå under angrep.

Regjeringens nedskjæring i arbeidsmiljøloven gir mer makt til arbeidsgiverne, mens vanlige folk står overfor et mer usikkert arbeidsliv. Innføringen av bemanningsbransjen er stort angrep på et forutsigbart og trygt arbeidsliv, og blitt til et slags NM i ansvarsfraskriving for arbeidsgivere. Aleris-saken har vist oss at arbeidsgivere tør å utfordre mer under borgerlig styre.

Arbeidstilsynet har avdekket at det er særlig forekomst av brudd på arbeidsmiljøloven i bransjer som har en stor andel unge arbeidstakere. Og de har pekt ut unge arbeidstakere som en gruppe som er særlig sårbar. Det er sårbart når vi vet at det er også her organisasjonsgraden er lavest. Derfor har vi et særlig ansvar for å unge til å organisere seg.

Det er viktig å organisere seg, for sammen er vi sterkere. Fagorganisering gir mange gode fordeler. Felles lønnsforhandlinger er et godt eksempel på dette. Og i et rettssystem hvor penger i stor grad er en forutsetning for å få juridisk hjelp, er det helt klart en fordel å være fagorganisert fordi LO gir gratis juridisk hjelp når det er konflikt på jobb.

Regjeringa angriper rettighetene våre og «anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet». Det har aldri vært viktigere å organisere seg.

Det du ikke vet, kan du ha vondt av. Derfor har Sosialistisk Ungdom denne våren en kampanje for å øke organisasjonsgraden både i egen organisasjon og hos andre ungdom i arbeid. Kampanjen retter oppmerksomheten mot hvor rettighetene våre kommer fra og hvilke som kjempes nå, på den måten skal vi gjør det vi kan for å øke organisasjonsgrad denne våren blant ungdom.