Barnehageplass utan fødselsbingo

Anna Helen Hamre, 2.kandidat Sogndal SV

Oddbjørn Bukve, 4.kandidat Sogndal SV

Mari Husabø, 7.kandidat Sogndal SV

Rett til barnehageplass frå eittårs alder var den kanskje største reforma som SV kjempa fram dei åra partiet sat i den raud-grøne regjeringa. Som finansminister og seinare kunnskapsminister var Kristin Halvorsen den sentrale drivkrafta bak barnehagereforma. Dei fleste kommunane har i dag full eller tilnærma full barnehagedekning. Dermed har overgangen til arbeidslivet etter fødselspermisjonen blitt enklare for mange småbarnsforeldre.

Heilt fullført er reforma likevel ikkje. Mange kommunar har framleis opptak til barnehagane berre ein gong i året, og få eller ingen plassar til dei som treng barnehage i løpet av hausten, vinteren eller våren. Dermed blir retten til barnehageplass frå eitt år avhengig av at foreldra også kjøper vinnarlodd i fødselsbingoen, og får barnet om sommaren eller seint på våren. For dei andre blir det naudsynt å ta ut ulønt permisjon frå arbeid, eller finne seg mellombels barnepass. Dette er ikkje gode løysingar for alle. Småbarnsforeldre har ofte høge bustadlån, og ikkje alle har eit nettverk som kan trø til med barnepass.

Derfor er tida no inne for å fullføre barnehagereforma, ved å legge opp til fleire opptakstidspunkt gjennom året. For SV i Nye Sogndal er innføring av barnehageopptak gjennom heile året ei av dei viktigaste sakene ved kommunevalet. Vi vil stå på for å avskaffe fødselsbingoen og gjere retten til barnehageplass ved fylte eitt år reell!

Slikt kan ikkje gjerast ved eit trylleslag. Det vil krevje god planlegging i kommunen, slik at ein bygger ut nok plassar til rett tid på rett stad. Dei nye plassane må vere tilgjengelege i heile kommunen. Det vil også krevje personalressursar og leiingsressursar til å ta mot nye born på fleire tidspunkt gjennom året. Men dette er mogleg å få til dersom det finst politisk vilje. SV utfordrar med dette dei andre partia i Nye Sogndal til å bli med på ein felles innsats for barnehagane og småbarnsforeldra.

Flere lærlingplasser i nye Vestland!

Hans Christian Knudsen, 3.kandidat Sogndal SV

Vet du hvordan det er å stå uten tilbud om lærlingplass på denne tiden av året? Det gjør jeg. Det var egentlig ikke særlig gøy… På VG1 og VG2 gikk jeg henholdvis elektro og elenergi, hvor vi allerede rundt juletider på VG2 begynte å sende søknader hit og dit. Vi fikk beskjed om å velge praksisplassene våre med omhu, og ble oppfordret til å bruke fritid på «frivillig» utplassering. Det var en del lærlingplasser innenfor dette feltet, men det var på ingen måte sikkert at alle ville få lærlingplass. Jeg var en av de som ikke fikk. Etter flere mislykkede forsøk hos flere aktører, ga jeg opp og fortsatte heller over til påbygging til generell studiekompetanse og videre studier.

Litt hell i uhell, siden jeg tvilsomt hadde havnet i dette fantastiske fylket dersom jeg hadde fått for eksempel lærlingplassen på Jaren-banen. Men kanskje jeg skulle havnet der? Jeg er av den oppfatning av at det tross alt er de som går yrkesfag og får fagbrev som bygger landet. Og det er noe vi trenger stadig mer av. Norge skal utvikles, og vi er i befolkningsvekst. Vi skal omstille oss grønt, og har behov for mer yrkesfaglig kompetanse for å få denne omstillingen til å fungere. Heldigvis har søkertallet til yrkesfag økt noe i de siste årene, men som i mitt tilfelle er det langt ifra sikkert at alle som søker yrkesfag kommer seg igjennom og får fagbrev. Det er et problem.

Men hva skal gjøres? For vi kan vel ikke diktere eller tvinge bedrifter til å ta inn lærlinger? Jo, det offentlige kan. Og det offentlig bør også gjøre det, for å sikre flere yrkesutdannede. Det må stilles krav om lærlinger i kommunen og fylkeskommunen sitt arbeid. Fylkeskommunen bør innføre lærlinggaranti, og nye Sogndal bør legge til rette for å ta inn så mange lærlinger som mulig, uavhengig av fagfelt.

Det bør i seg selv være et mål at de som vil i VG2, skal få lærlingplass. Får du ikke fagbrev, kan de to årene være mer eller mindre bortkastet. Slik bør det ikke være. Vi i SV ser viktigheten av å ha folk til å bygge landet, og ønsker derfor flere lærlingplasser, mer tilskudd til bedrifter som etablerer flere lærlingplasser og praksisperiodeplasser, og mer yrkesfaglig praksis i løpet av utdanningen. Om vi skal klare å svare til behovet for fagkompetanse må det gjøres noe!

Vi er i trøbbel... Men løsningene er her!

FN’s naturpanel IPBES, la nylig fram en rapport om statusen til økosystemet vårt. Dessverre er det ikke lystig lesing. Vi står i fare for å gjøre irreversible endringer til økosystemet vårt, som igjen, er ganske dumt for oss mennesker som er helt avhengig av et sunt økosystem. Av rundt åtte millioner forskjellige dyre og planteliv, står en million i fare for å bli utryddet.

Plastforurensingen er over ti ganger så mye i dag, som den var 1980. Flere hundre millioner tonn med giftig avfall går ut i havet, og fortsatt ønsker vi å pushe på med gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden. Landbruk har økt med 300 prosent siden 1970 og vi henter dobbelt så mange tonn ressurser enn det vi gjorde i 1980. Med andre ord, forbruket vårt har skutt i været, og nå begynner vi å se konsekvensene av det.

Rapporten er ganske dyster, og de fleste FN-land har godkjent den. Og det er ikke som at dette er noe som ikke kan sees, eller bare er spekulasjon. En trenger ikke å lete særs lenge for å finne fuglerede av plast, dyr som spiser plast osv. At vi har økt forbruket vårt er det ingen tvil om. Men rapporten legger også frem tiltak og løsninger, for at vi mennesker skal bruke naturen bærekraftig.

Så hvordan skal vi gjøre det? Først må vi endre holdning til forbruk, velstand osv… Hva er egentlig velstand for oss? Er det at vi skal kunne kjøpe påskeegg med palmeolje, eller at vi har et trygt og stabilt samfunn rundt oss, med de nødvendigheter vi trenger ++. Vi må redusere matsvinn ganske kraftig, unngå å hente unødvendige ressurser, mer bærekraftig forbruk (her har blant annet de lokale bondelagene i Sogndal gode tanker og ideer om hva som trengs og kan gjøres). Vi trenger mer og bedre planlegging av «by-utvikling», planlegging av landjord og ferskvannsressurser, og tydeliggjøre kostnadene ved produksjon og forrurensing. For eksempel straff for å forurense, slik miljødirektoratet skriver i sin pressemelding om saken.

Det er også flere tiltak som trengs, men de fleste andre forslagene som blir foreslått må tas på høyere nivå, altså gjennom stortinget. Og med dagens regjering tviler jeg sterkt på at noen av de forslagene kommer til å gå igjennom. Miljøministeren vår vil trossalt heller betale for kvoter igjennom EU for å forurense, enn å komme med reelle forslag til kutt.